tirsdag 23. august 2016

Tør å ta sjansen!

Hei,

lenge siden, igjen.

Siden sist har familien og jeg flyttet fra Sande til vakre Stathelle.
Det er her jeg er oppvokst og har familien min, og jeg kjenner det er så utrolig godt å være tilbake her røttene mine er.

Det er en stor overgang. Hus skulle kjøpes og selges, eldstegutten begynte i 3 klasse på nytt sted, og minstemann får siste året i ny barnehage før skolestart.
Det har gått utrolig bra så langt. Eneste som ikke er i boks, er jobb til samboeren og meg. Så vi lever et litt unntaksliv om dagen, med ukependling på mannen og alenemor-tilværelse på meg.
Men alt fungerer bare man vil.

Det er skummelt å ta sånne sjanser. Det er så mye " tenk om det ikke går da...", "tenk om vi ikke trives...", "tenk om ungene ikke finner seg til rette...", "tenk om vi ikke finner jobber..."
Det er så utrolig mange grunner til å safe. Til å bli der man er, ved sin lest. Og kanskje være bare litt ulykkelig. Men det er jo tryggere enn alt dette nye?
Til alle som sitter der og tenker på "skal vi tørre?" , hopp i det!
Det er så verdt det.

Det er helt rart hvilken ro og lykke som har senket seg nedover skuldrene. Og jeg tror mann og barn også nyter godt av det. Happy mom, happy life eller noe.
Også ordner ting seg som regel.

For tiden har jeg fri. Søkte og fikk sluttpakke der jeg jobbet. Det var vel det som gjorde utslaget med hele prosessen. For da kan jeg være hjemme i starten, og følge opp ungene mens samboer jobber borte, og har en fast inntekt.
Jeg skal begynne å studere litt igjen, ta nettkurs på BI. Også søker jeg litt jobber når det dukker opp noen.

Egentlig har jeg litt "finne-meg-selv" tid. Tenke litt på hva er det jeg vil bli når jeg blir stor, og hva vil jeg bruke tiden og kunnskapen min på. Håper jeg finner ut av det snart, for sluttpakken varer jo (dessverre) ikke evig.

Satser på at det ordner seg for snille jenter!

Klem fra meg.