I "gamle dager" bodde samboer og jeg i Oslo.
Alle pengene gikk til resturantbesøk, kino, vin, trening, reiser og shopping av klær og sko.
Husker min beste venninne fløy på loppemarked og interiørbutikker, og jeg skjønte ikke vitsen.
Vi bodde jo bare i huset... Og det vi hadde fra IKEA var jo bra nok i massevis. Jeg savnet ingenting og manglet ingenting. Tenkte kun på meg og mitt og dagen idag.
Hva skjedde på bare noen få år??
Ja "gamle dager " er nemlig ikke så mange år siden, det er bare at det føles som en hel tidsalder siden.
Her sitter jeg med hus på landet, to barn, to biler, hage. Pengene går til stæsj til huset, ting til barna og regninger (føles det som).
Jeg blir lei meg når jeg finner "nydelige" oppussbare ting på finn.no, som jeg ikke har plass til i huset.
Jeg kan sitte i timesvis på kveldstid og lese vakre interiørblogger og planlegge neste oppussingsprosjekt. Mine høyhælte skovenner (og dem er det mange av) står pent i skapet, og blir alltid nedstemt da det er mer PRAKTISK med lave hæler. (jeg skjønner nesten ikke hva jeg selv skriver...HÆÆÆ?)
Mine fire millioner vesker som tidligere ble skiftet ut etter antrekk og sko, ligger i en diger sekk i kjelleren, siden stelleveska er med overalt.
Eksotiske ferier er byttet ut med barnevennlige og "trygge" feriemål.
Lurer på om folk som kjente "gamle meg" hadde kjent meg igjen jeg?
Utseendemessig er det vel ikke sååå annerledes, men livet er snudd helt opp ned. Om noen hadde sagt det til "gamle meg" at dette var livet mitt om noen få år, hadde jeg ledd høyt og nektet plent.
Og her sitter jeg da... Og tar bilde av skoene mine.. Istedet for å svinse rundt med dem på...
Men jeg klager egentlig ikke.
Jeg liker livet mitt.
Savner mitt gamle liv innimellom.
Men gi meg barnefri en helg, som mannen og jeg kan reise bort en tur eller en tur ut med jentegjengen, med høye hæler og matchende veske, så har jeg fått min dose egoliv for en god stund, og da lengter jeg tilbake til barna, huset og landet.
Måtte finne frem et par av skoene fra bakerst i skapet. Blir de ikke brukt så skal de ihvertfall bli tatt bilde av. Og jeg lover dere, skjønne små sko, en dag... en dag skal dere igjen få svinse nedover gatene med matchende veske til. (og dette er vel bare en brøkdel av mine høyhælte undersåtter)
Noen som kjenner seg igjen?
Søndagsklem fra Tonje